Jeg satt å leste i Bodø NU, om lykke. Blir vi mer ulykkelig jo mer vi leter etter lykken? Jeg vet ikke helt hva jeg synes om det.. Men da jeg leste gjennom hva andre hadde svart, gikk det plutselig opp et lys for meg. Man blir jo faktisk ikke lykkelig av ting. Man kan kjøpe, kjøpe, kjøpe uten å kjenne seg lykkelig i lengden. En ny bil gjør deg glad i noen uker, kanskje? En ny gensger gjør deg glad i en dag? Store hus, dyre biler og all slags teknologiske gadget.. Det er ikke det som gjør oss lykkelige.
Jeg mener at det å være lykkelig er en “state of mind”. Og hva som gjør at man når den tilstanden er nok ganske forskjellig fra person til person. Dessuten tror jeg ikke man kan være lykkelig hele tiden. Man kan være glad, ofte, men for min del er det å være lykkelig “høyere” enn å være glad. Jeg har også lært at om livet ikke går på skinner alltid, for det gjør det absolutt ikke, kan man likevell være fornøyd med sånn man har det. Før trodde jeg at jeg måtte “vente” til jeg fikk drømmejobben, før jeg kunne være lykkelig. Men dersom man bare går å venter, på noe som kan hende aldri kommer, kaster man bort masse fin og god tid hvor man heller kan trives å ha det godt.
Akkurat hva som gjør meg lykkelig er ikke så lett å sette fingern på, men jeg tror det er en slags kaskadereaksjon som fører til den “state of mind” for min del. Ting som gjør meg glad vil til slutt gjøre meg lykkelig?
Det er så mange enkle hverdagslige ting som kan være skikkelig magisk og fine. En av mine favoritter er når jeg har ei skikkelig god bok som jeg gleder meg til å lese i.
Man går rundt å gleder seg hele dagen, til man endelig kan slenge seg ned i sofaen eller senga med fine boka. Det er lenge siden jeg har følt det sånn for ei bok, ett år faktisk. Men det kommer med jevne mellomrom. Husker enda den gleden jeg hadde da jeg leste Harry Potter serien for første gang. Sånn vil jeg ha det oftere.
Om man klarer å ta vare på disse “små” tingene, blir nok veien mot lykke kortere..
Jeg er jo også en sånn som gleder meg over trening. Mange jeg kjenner synes treninga er et ork å gjør det ofte for å unngå dårlig samvittighet. Jeg går på trening og virkelig koser meg. Knebøy, markløft <3 Det er jo så gøy 
For meg er trening en av de små tingene som gjør dagen enda litt lysere. Og jeg har sluttet med det tullet å få dårlig samvittighet dersom jeg ikke rekker ei økt en dag. Dersom man får dårlig samvittighet trener man ikke fordi det er gøy, men fordi man føler man må…
Så godt sagt