Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for januar, 2010

Yt

Tine har kommet med en ny produktserie som skal være skreddersydd for oss som trener. I dag hadde jeg tenkt å prøve restitusjonsdrikken etter trening, men ombestemte meg ganske fort da jeg så det var hele 5 E-stoffer i den lille pakken.. Det synes jeg er for mye. Grensa mi går med 3 E-stoffer, men helst ingen i det hele tatt. Nå er jo ikke alle E-stoffer «farlige», men hvorfor trenger man feks å bruke smaksforsterker i maten. Jeg fikk litt hakeslepp en dag da jeg hadde kjøpt grillskiver på ICA. Der var det brukt glutamat til smaksforsterker i krydderet. Er det ikke nok smak i krydderet? 🙂 Haha. Det er litt håpløst det der.

Er det andre som reagerer på bruken av E-stoffer, eller er det bare jeg som er litt ekstra sær?

Read Full Post »

Mengdetrening

Her kommer en artikkel fra Eivind Eliasson.

Mengdetrening med lav til moderat belastning – et glemt element (for?) maksimal styrke?

Nær sagt alle toppidrettsutøvere har en høy treningsmengde, fra 500 til 1200 timer i året for en toppidrettsutøver er ikke unormalt. Imidlertid vil mannen i gata bli overrasket over hvor stor del av treninga som trenes med lav belastning. En forskningsstudie (1) viser at omtrent 80% av all treninga toppidrettsutøvere som Bente Skari, Hanne Staff og Ingrid Kristiansen kjørte for å bli blant verdens beste i sine idretter var lett trening i sone 1 og 2 (sonene er gradert fra 1 til 5 hvor 5 er tyngst, soner gradert ut ifra hvor høy puls de trener med) . Hva kan vi lære av dette? Jo, du kan bruke treningsprinsippene som toppidrettsutøverne bruker selv om treningsmengden for de aller fleste av oss vil bli en del lavere enn for toppidrettsutøverne. Det handler om å tilpasse belastninga ut ifra sine forutsetninger.

Hva er fordelene med å trene på denne måten?
•    Liten skaderisiko
•    Minimal sjanse for å bli overtrent
•    Du får god tid til å trene inn teknikk
•    Supplert med noe intensiv trening er dette en god måte å få fremgang på lengre sikt
•    Du øker arbeidskapasiteten din

Hva er ulempene?
•    Det tar tid
•    Å gjenta det du trener på mye og ofte kan være kjedelig om du ikke er topp motivert for det du driver med
•    Du får som regel ikke rask fremgang, dette er et opplegg for den som ønsker å tenke langsiktig og ikke er ute etter raske økninger

Mengdetrening for maksstyrke?
Så kommer det store spørsmålet: Hvordan kan dette overføres til styrketrening? Jo, en kan ta en kikk på styrkeløfterne og vektløfterne. Hva kjennetegner mange av de beste styrke- og vektløfterne i Norge i dag? Jo, de trener med stort treningsvolum, hyppig og for det meste relativt lett belastning. Nå vil ikke mannen i gata si at å kjøre 8 sett x 5 reps på 150 kg i knebøy er lett, men for en styrkeløfter som tar 260 kg uten utstyr er dette relativt lett belastning.

Et enkelt basisopplegg for styrkeøkning
Under har jeg skissert et opplegg som kan være en grei introduksjon til mengdetrening og som har gitt både meg og flere andre gode styrkeøkninger og forbedringer i teknikk, mannen bak opplegget er somaliiboy her på forumet. Opplegget er tilpasset nybegynnere og middels trente, og passer dårligere for avanserte\viderekommende utøvere :

”Sett inn program”

Opplegget er delt opp i 3 økter i bøy, benk og mark hver uke, hvorav en er litt tyngre (8×3), en er middels (5×5) og en er lett (4×4). Om du velger å følge et litt annet oppsett ift repetisjoner og antall sett så prøv å differensiere belastninga mellom dagene uansett.

Støtteøvelser:
Du bør ha med noen støtteøvelser: Siden du trener mye benk anbefaler jeg ikke så mange pressøvelser over hodet eller dips da skuldrene får kjørt seg hardt allerede med så mye benkpress. Du bør ha med roøvelser\trekkøvelser. Sittende roing, omvendt roing, T-bar-roing, facepulls, enarms roing osv er gode øvelser her. Tren relativt lett også her og med litt flere repetisjoner og færre sett enn på basisøvelsene. Noen vertikale trekkøvelser kan også være med, men en bør begrense litt på tunge øvelser som brede chins, håndstående kroppshevinger etc for å spare skuldrene litt.
Det er også lurt å ha med kjerneøvelser for å forebygge ryggplager og øke stabilitet, styrke og utholdenhet i mage og korsrygg. Gode øvelser i så måte kan f.eks være planken og sideplanken, omvendt crunch med noen sekunder hold på toppen, ab-wheel, pallof press osv.

Oppvarming:
Det kan være lurt å kjøre en annen oppvarming enn mange er vant med, å ta 5 minutter på ergometersykkelen er ikke optimalt før ei tung økt med mye bøy og mark. De 3 store øvelsene krever god mobilitet i øvre del av ryggen, hoftene og bakside\innside lår. Øvelser som squat-to-stand, hoftependling, diagonalløft, seteløft, krum-svai korsrygg osv kan være lurt å gjøre før hver økt for å sikre god mobilitet før øvelsene. Enkelte som sliter med å unngå at ryggen krummer i nedre del i markløft og knebøy kan med fordel tøye hofteleddsbøyerne, setemusklene og bakside lår. En god oppvarmingsmanual som inneholder en del av det ovennevnte samt mange andre gode tips kan kjøpes her: http://sandvikstraining.com/optimal-oppvarming/

Skader:
Om du sliter med skader i f.eks korsryggen eller skuldrene bør du oppsøke en dyktig terapeut og prøve å få fikset eventuelle skader før du begynner med dette programmet. Om noe gjør vondt, sjekk teknikken, om det fremdeles gjør vondt, dropp øvelsa den dagen og prøv igjen senere. Gjør det da fremdeles vondt så kan det være en skade du har pådratt deg og du bør komme i gang med rehabilitering av skaden, mens det i andre tilfeller kan hende at du ikke har en kroppsstruktur som passer så bra for akkurat denne øvelsa. Du kan da gjøre lurt i å oppsøke en dyktig terapeut som idrettsfysioterapeut, manuellterapeut, naprapat osv, MEN krev å få et egentreningsprogram og få en grundig sjekk ift bevegelsesmønster og kroppsholdning da plagene som regel oppstår når noe ikke fungerer her. Ikke alle behandlere er like flinke og en del vet lite om styrketrening, møter du påstander som ”Slutt med markløft, det er farlig for ryggen din” så bytt til en annen terapeut.
En del av oss må ta litt individuelle hensyn pga tidligere skader, ved f.eks skulderskader som man ikke får gjort noe med kan et smalere grep i benkpress være fornuftig. I markløft er det en del som løfter bedre med sumostilling enn tradisjonell stil. Om du er over gjennomsnittlige høy og har lange lårbein er ofte sumostillinga mer behagelig å bruke enn tradisjonell stil, men ryggstrekkerne blir dårligere trent. Lange lårbein og tidligere ryggplager vil også ofte være et problem i knebøy, så om man ikke planlegger en styrkeløftkarriere så er frontbøy et godt alternativ her.

Forslag til oppsett av programmet med støtteøvelser og oppvarming:
Et enkelt oppsett ift støtteøvelser kan være:
Dag 1:
Dynamisk oppvarming
Bøy, benk og mark mengdetrening
Sittende roing 3×8-12 repetisjoner
Planken og sideplanken 3×10 sekund hold

Dag 2:
Dynamisk oppvarming
Bøy, benk og mark mengdetrening
Facepulls 3×8-12 repetisjoner
Omvendt crunch med 5 sek hold på toppen 3×8-12 repetisjoner

Dag 3:
Dynamisk oppvarming
Bøy, benk og mark mengdetrening
Chins med hammergrep 3×4-6 evt med avlastning eller ekstravekter
Pallof press 3×10 sek hold

Noen enkle regler om du vil prøve programmet:
•    Ligg unna failure, øk 2-3% i uka i 8-12 uker og reduser vektene eller gå over til f.eks et formtoppingsopplegg eller en lettuke før ny mengdetrening om du begynner å stagnere, forskning viser at progresjon over tid er bedre om du holder deg unna failure (2).
•    Bruk teknisk failure når du løfter, dvs første løft hvor teknikken ikke er 100% pga at du begynner å bli sliten bør være det siste løftet på den øvelsa den dagen.
•    De første ukene vil for mange være lette, svært lette, men her har du god tid til å perfeksjonere teknikken, bli godt vandt med øvelsene og bli forberedt på å trene med flere sett enn du er pleier.
•    Tell antall repetisjoner gjennom uka. Om du teller antallet med oppsettet slik det står så ligger det på 65 repetisjoner på hver av de tre store øvelsene. Dette er en relativt forsiktig mengde som kan være fin i begynnelsen. Etter 1-2 gjennomføringer av opplegget kan du f.eks øke mengden litt. For topptrente styrkeløftere er ikke en total mengde på 150 løft i uka uvanlig og da ofte med litt høyere intensitet enn skissert her, dog er dette er noe du bør bruke lang tid på å jobbe deg opp mot. Om du vil gjøre endringer i programmet ift repetisjoner og sett så er det helt greit, men det kan være fornuftig å holde seg rundt 3-8 repetisjoner, ikke kjør på med for mye mengde de første månedene. 50-75 løft totalt kan være en fin start litt avhengig av treningsgrunnlaget ditt.

Progresjon videre:
Hva gjør du når du har kjørt gjennom programmet en gang eller 2? Om du er nybegynner vil du trolig øke videre på flere gjennomføringer, men er du mer viderekommende og har trent baseøvelser noen år kan det være lurt å fokusere mer på svakheten i løftene og evt trene med høyere mengde som en progresjon. Her kan du f.eks legge inn smalbenk på 5×5 og 4×4 dagen i benkpress om triceps er et svakt punkt i benken, i mark sliter du kanskje på toppen og kan da legge inn mark fra rack på lett og middelsdagen. Jeg anbefaler imidlertid at du holder deg til hovedøvelsa på tung-dagen. En økning i mengden kan f.eks være å øke tungdagen fra 8×3 til 10×4, du øker da mengden med 16 reps her, kanskje legger du inn 6×6 istedet for 5×5 på middelsdagen og du har plutselig økt den totale mengden i uka med 27 reps. Et annet mengdeprogram som det kan være lurt å prøve ut er programmet du finner på http://styrkeloft.no/treningsprogram mange har kjørt det med gode resultater. Det finnes mange veier til Rom og dette er bare en av dem.

Kilder:
•    http://www.forskning.no/artikler/2009/juni/223524
•    http://jap.physiology.org/cgi/content/abstract/01400.2005v1

Read Full Post »

Sjokolade til helga?

Eller hver dag?

Sjokolade, eller kakao, er sunt i seg selv. I mellom-amerika kalles kakao for «Gudenes føde», og er kanskje en av de mest komplekse matvarene som finnes. Blant annet inneholder det mye magnesium, B-vitaminer, jern, kalsium og E og C vitamin. Det er ikke før vi tilsetter sukker kakaoen blir ødelagt. Særlig «vanlig» raffinert sukker ødelegger de gode egenskapene til kakao.

Men heldigvis finnes det alternativer til den sjokoladen man finner i dagligvarebutikkene. Om man velger økologisk sjokolade er det brukt rårørsukker til søtning, noe som er mye bedre en vanlig raffinert sukker. I rårørsukkeret finnes vitaminer og mineraler, så i stede for å tilføre kroppen «tomme kalorier» får man faktisk litt næringsstoffer tilført.

En annen mulighet er å lage sin egen sjokolade.

Rå sjokolade, du trenger:

  • Kokosolje
  • Rå kakao (pulver. fås kjøpt i helsekost eller på nett)
  • Hasselnøttsmør
  • Cashewnøttsmør
  • Sukrin/sukrin melis
  • Nøtter, gojibær, tranebær, kakao nibs osv
  • Muffinsformer

Varm kokosoljen litt, til den blir nesten flytende. Tilsett kako, cashew- og hasselnøttsmør pluss sukrin. Rør til ønsket konsistens og tilsett så det du ønsker som «fyll» i sjokoladen.  Jeg synes det er supergodt med kakao nibs, gojibær og mandler. Hell den ferdige røren i muffinsformer og sett i fryseren i 20 minutter.

Enklere kan det vel ikke gjøres? 🙂

(super-nature.no)

Read Full Post »

Litt sunnere vafler

Jeg fant en glutenfri pannekakeblanding på mega. Den bestod i hovedsak av bokhvetemel, og litt maismel. Nå  bruker jeg fint lite mel generelt, men hadde lyst å prøve ut noe nytt. Jeg blandet den med helmelk, meierismør og 3 egg og lagde vafler i stede for pannekaker.

Det smakte faktisk som helt vanlige vafler, så denne kan anbefales i stede for vafler med hvetemel. Man trengre jo ikke kjøpe denne mixen, det går fint an å kjøpe vanlig bokhvetemel i helsekostbutikk for så å blande med feks rismel, maismel eller kanskje havremel/havregryn.

Bokhvete er en urt, og ikke en kornsort og opprinnelig er den fra Sibir. Den har en litt spesiel smak, men den er ikke så sterk på smak. Den lukter mer enn den smaker. I tillegg er bokhvete glutenfri, basisk og lett fordøyelig (helios.no). Man kan også bruke melet til å bake brød, rundstykker osv. Oppskrift på det kan jeg komme tilbake til senere 🙂

http://helseogkost.no/

Read Full Post »

Sukrin

Mange leter etter noe å erstatte sukker med. Det lureste man kan gjøre er å kutte ut sukker helt (det er en del sukker tilsatt matvarer, og det kan mange ganger være vanskelig å komme unna det da, men lag maten fra grunn av så slipper man det), og heller bruke sukrin de gangene man skal ha noe søtt.

Sukrin – eller erythritol – er et naturlig framstilt produkt. Det er den førs­te sukkeralkoholen som framstilles etter tradisjonelle, bioteknologiske metoder. I prosessen fôres en gjærliknende soppart som kalles Monilielle pollinis med glukose (drue­sukker), som gjærsoppen omdanner til ery­tritol (http://www.matoghelse.no/mat/2007/04/19/erytritol-sukkeralkohol-som-ikke-skader-helsa.aspx).

Studier viser at man ikke får noen blodsukkerstigning av dette «sukkeret». Det kan forklares ved at cellene ikke kan ta det opp å bruke det som næring. Noe som gjør dette svært egnet for diabetikere.

En annen positiv ting er at det heller ikke er skadelig for tennene, og at det virker som en antioksidant i kroppen.  (Antioksidanter uskadeliggjør fire radikaler i kroppen).

Andre søtningsstoffer (splenda, xylitol osv) gir ofte trøbbel for magen. Det vil man ikke få av å bruke sukrin.

Sukrin er altså en fin erstatning for det vanlige sukkeret som ikke gjør noe godt for kroppen vår. Men allikevel vil det være lurt å begrense inntaket av søtt. Mange som har holdt seg unna søtt i lengre tid kan si at de plutselig får smaksløkene tilbake. Annen mat smaker så mye bedre.

Man får kjøpt sukrin på helsekostbutikker og enkelte dagligvarebutikker. Eller man kan bestille det på http://www.funksjonellmat.no/index.php

Read Full Post »

Kostholdsveiledning

Vil du legge om kostholdet for å få en bedre hverdag? Har du en sydkom som gjør at du må spise på en bestemt måte? Trenger du mer energi? Sover du dårlig om natten? Driver du med idrett og skal prestere i konkurranse?

Ta kontakt!
beate.rosvoll@gmail.com

Read Full Post »

%d bloggers like this: