Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Ernæring’ Category

Endelig ble bacheloroppgaven levert i dag! Det har vært et litt krevende skolesemester. Jeg har i tillegg til ernæringsstudiet også tatt videreutdanning i diabetesbehandling og omsorg. Jeg hadde siste eksamen der i går, og innlevering av bachelor i ernæring i dag. Alt dette med en 3 uker gammel baby 😉 Det gikk overraskende bra, men jeg vet jo at jeg ikke får toppkarakter verken på oppgaven eller eksamen.
Da er det i alle fall godt at jeg fikk A på de to siste ernæringseksmene! Holde snittet oppe.

Jeg skreiv om meierifett og kolesterol i bacheloren. Veldig spennende tema. Spesielt siden jeg er så glad i meieriprodukter, og det er jo så klart de fete som smaker best.
Vi brukte bare 10 vitenskapelige artikler, så jeg fikk egentlig ikke de svarene jeg ville ha ut i fra problemstillingen. I tillegg er det få studier innenfor dette temaet som går over lang tid og inkluderer mange deltakere. Det er i alle fall stort behov for å forske mer på dette. Kanskje jeg bare må få meg mastergrad og få forsket? 😛

Jeg hadde håpet på å være ferdigutdannet ernæringsfysiolog til sommeren, men pga babyen så fikk jeg ikke tatt pasientpraksisen i mars/april. Den skal jeg ta til høsten. I tillegg har jeg 1 eksamen igjen, som er muntilig. Den må jeg også vente med til høst/vinter. Det er jo uansett ikke noe hast å bli ferdig. Jeg har mammapermisjon til desember/januar, så får ikke startet i jobb før til neste år uansett. Jeg vet i alle fall at det skal bli godt å komme i mål med utdannelsen, sånn at jeg kan fortsette med mastergrad etter hvert og til slutt kanskje være ferdig å studere?
Jeg har faktisk søkt på master nå til høsten, men tror ikke jeg skal akseptere plassen om jeg får tilbudet.. Det er eegentlig ikke det studiet jeg vil ta. Det jeg skal ta har ikke staret opp enda, så det er vel bare å vente.

Read Full Post »

VG nett kan vi i dag lese om statiner. Kort fortalt står det om de mange bivirkningene man kan få av denne typen medisiner og at mange som bruker statiner egentlig ikke har behov for det.
Jeg er ikke av de som anbefaler alle å slutte på medisiner, eller påstår at medisin er roten til alt vondt. For uten medisinsk behandling ville vi ikke vært så «friske» som vi er i dag. Likevel er jeg totalt motstander av å gå friske folk medisin bare «i fall». Å gi folk, som i utgangspunktet er friske, medisiner mot noe som de kanskje kan få er alt for dumt. Så fort man blir medisinert er det jo helt naturlig at man føler seg syk, men i mange tilfeller er man faktisk ikke det. Høyt kolesterol er ingen sykdom, og for de fleste som har høyt kolesterol på grunn av sekundære årsaker er det fint mulig å legge om kostholdet for å oppnå ønsket verdi av kolesterol. Saken blir en annen for de med primære grunner, det vil si medfødte sykdommer enten ved magel på LDL-reseptorer eller andre årsaker.
En annen ting er at behandlingsmålene for kolesterol er latterlig lavt.. Referanseverdi og ønsket verdi er to forskjellige ting. Referanseverdien er gjennomsnitlig verd i befolkningen. Ønsket verdi er det leger og WHO vil kolesterolnivåene skal ligge på. Det blir sagt at vi skal ha et totalkolesterol på under 5, men etter min mening blir det for dumt å bare se på totalkolesterolet. Det «gode» kolesterolet, HDL, bør jo være så høyt som mulig mens LDL kan begrenses. Dersom man har lett forhøyet totalkolesterol, la oss si rundt 6,5, så kan man da få beskjed om å redusere dette ved diverse endringer i kosthold. Det er jo fint, i utgangspunktet. Men dersom man har høyt LDL og lavt HDL bør jo fokuset heller ligge på å øke HDL. Det er ikke mye som er med på å øke det gode kolesterolet, men fysisk aktivitet er en av faktorene om spiller inn. Men, øker man det gode og det dårlige fortsatt er like høyt.. Da vil jo totalkolesterolet gå opp? Og det er jo ikke bra..?
Jeg er veldig opptatt av at man ser på ration mellom totalkolesterol og HDL. Det er egentlig det som forteller hvor «skadelig» ditt totalkolesterol er. HDL er kort fortalt, det som skal føre kolesterolet tilbake til leveren og dermed ut av kroppen. Det er grunnen til vi ønsker høye verdier av dette, men LDL fører kolesterolet ut til perifert vev. Det viktigste her er en balanse mellom de partiklene som frakter kolesterol. For lavt HDL og vi vil ikke få kolesterolet i sirkulasjon.

Men tilbake til dette med statiner.. 🙂 Å gi friske personer medisiner med mye bivirkninger bør jo unngås! Leger bør være mer kritiske til dette, og ikke bare gi det ut som sukkertøy. Å gi medisiner til folk som er syke er en helt annen sak. Ofte blir virkningene da overskygget av bivirkningene, siden alternativet ved sykdommen kan være så mye verre.

Jeg synes egentlig det er viktig at vi ikke blir redde for kolesterol, for i utgangspunktet er dette noe kroppen er totalt avhengig av. Vi trenger ikke å være redd for å spise egg, som inneholder mye kolesterol. For jo mer man får i seg fra maten, jo mindre produserer kroppen selv. Det man har sett, som er med på å øke kolesterolverdiene i kroppen er mettet fett. Men i seg selv er heller ikke dette farlig. Det som er ugunstig er når LDL-partiklene oksideres i kroppen, men det tar jeg ikke her. Les om kolesterolsyntesen om du er interessert i dette 🙂 Veldig spennende er det i alle fall.

Read Full Post »

Hvorfor gjør du ikke det?
Liker det ikke, sier du… Eller tar det for lang tid å lage?
Nei, den kjøper jeg ikke!

Man kan variere i det uendelige når det kommer til fisk og sjømat. Vi trenger faktisk ikke å gjøre sånn som vi gjorde i «gamledager». Kokt fisk, kokt potet, kokte grønnsaker og smeltet smør. Selv om det også er godt, en gang i blant. Og visste du at fisk ikke trenger verken lang koketid eller steketid. Varmebehandler du for lenge og/eller for hardt ødelegges proteinene og fisken blir seig.. Ikke godt!
Hva med å lage fiskepinner? I stede for å kjøpe de du finner i dagligvaren lager du de selv. Og i stede for hvetemel til panering bruker du sesamskall og litt mandelmel. Eller kanskje du har andre gode ideer? Kokos går også an å bruke. Sunt og godt.


Du kan lage en salat.  Bland alle dine favorittgrønnsaker (og noen av dine favorittfrukter også, alt går! Jeg er veldig glad i eple eller mango, og noen gang banan), ha i litt olje (oliven eller linfrø), ha over valnøtter, pinjekjerner eller andre kjerner/nøtter og til slutt har du stekt eller kokt fisk over. Jeg er spesielt glad i salmaen, så det går ofte i laks her ja. Ørret er også en vinner, men vi må ikke glemme hvit fisk som både er supergodt og supersunt. Til dressing kan du bruke matyoghurt med litt sitron, urter og salt, eller kanskje hjemmelagd guacemole?

Fiskesuppe er godt! Og så utrolig enkelt. Man må faktisk ikke lage fiskekraften selv for å få ei god suppe. Finn alle grønnsaker du liker, skjær de opp og tilsett de i ei gryte sammen med smør. Bruk meil, fløte, matfløte, creme fraiche eller hva du måtte ønske til å danne suppa. Ha i en god buljong, uten glutamat, og kok det til det tykner. Dersom du bruker fete meieriprodukter trenger du kanskje ikke å ha noe tykningsmiddel i, men du kan fint bruke kokt potet eller potetmel og lignende. Jeg bruker av og til litt johannesbrødkjernemel, men ofte trenger jeg ikke noe. Fisken tilsetter du til slutt, og lar den trekke seg ferdig i den varme suppe. Eller du kan gjøre som Hellstrøm, ha rå fisk på fatet og hell varm suppe over. Fisken skal ikke koke i suppa. Reker og scampi er også godt å ha i, men ha de i når suppa er litt avkjølt. Ellers skrumper de inn 🙂

Og til deg som ikke liker fisk.. Er det konsistensen, smaken eller hva er det? Jeg tror mange er opptatt av at fisk er «æsj» og så lærer de dette videre til barna sine, som også ender opp med å synes at fisk er ekkelt. Visste du at fisk inneholder protein av veldig høy kvalitet? Skal du bygge muskler bør du spise fisk. Og du trenger ikke å spise tunfisk. Sei, torsk, laks, kveite, ørret, steinbit, rødspette.. You name it 🙂

Read Full Post »

Hvorfor er det såpass lite fokus på maten som blir servert på sykehus og sykehjem rundt om i landet? Jeg jobbet på sykehjem en kort periode for noen år siden, og ble ganske sjokkert da jeg så hva de fikk servert der. Her var maten i hjelkokt, og smakte sikkert ingen ting. En annen ting er at det virkelig så motbydelig ut. Det så ut som hunde- eller kattemat, og det gir jeg ikke en gang til hunden min!

Alle vet at eldre ofte får dårligere matlyst. Da er det jo viktig at vi legger til rette for at maten skal være mest mulig inbydende. Det bør være næringsrikt, fargerikt og god kvalitet. I tillegg er det utrolig viktig at den smaker godt! Når man i utgangspunktet ikke har lyst på mat, vil ikke saken bli noe bedre når man får servert gørr. Farger gjør oss glade, og mat med farger ser mer innbydende ut enn mat som er brun og grå.

Jeg er også veldig for at eldre skal spise sunt. Vi det at et sunt kosthold kan gi mange helsefordeler. Men det er også viktig at de får «kosemat». Først sunn og god mat, så noe «godt» til kaffen. Den kosen er nok viktigere enn man tror.

I et av verdens rikeste land kan det da virkelig ikke være penger som hindrer bedre mat på sykehus og sykehjem? Jeg vil tro at det absolutt er rom for å legge inn flere stillinger rundt om i landet, hvor den ansatte skal fokusere på mat og ernæring. Det kan være ernæringsfysiolog (det BØR være ernæringsfysiolog, for de er utdannet på akkurat dette og vil nok kunne gjøre best jobb i dette tilfellet), det kan være sykepleier med kompetanse innen ernæring, kokker eller andre med relevant kompetanse. Vi betaler tross alt skatt, og bør kunne forlange at standarden holder mål.

Jeg tror det var på St. Olavs hospitalet de gjorde en stor utredning rundt ernæring hos pasientene. Det ble sagt at ernæring er viktig i behandling av sykdom, noe som bør være helt opplagt, men noe det ikke blir tatt høyde for på sykehus. Det er jo litt rart at en pasient som er hjertesyk skal få kostholdsråd han/hun skal følge hjemme, men på sykehuset er det «ett fett». . .
Det ble også gjort oppmerksom på at måltidsfrekvensene var for dårlige på sykehus. Frokost, noen få timer mellom frokost og lunsj før det var tidlig middag og kvelds noen få timer etter det. Det vil si at pasientene går mange timer fra kvelds til de får frokost igjen..

Jeg håper vi får se en endring i disse rutinene. Inn med personell som har ernæringsbakgrunn (dvs LAGE flere stillinger for ernæringsfysiologer, både kliniske og ikke kliniske), få et matbudsjett som holder mål, gi eldre og syke den maten de fortjener! Men for at dette skal skje må flere engasjere seg. Både pårørende, ansatte og de som selv er berørt bør engasjere seg i dette, for at vi til slutt skal kunne få en endring. Ernæringstilstanden i kroppen er utrolig viktig for behandling av mange sykdommer, både fysisk og psykisk. Visste du at depresjoner kan oppstå av mangel på diverse næringsstoffer?

Er det noen av dere lesere som selv har erfart hvordan maten er på sykehus og sykehjem? God eller dårlig? For jeg tror nok at det varierer litt fra sted til sted.. Andre steder er det kanskje topp??

Her kan du lese meningene til Hellstrøm.

Read Full Post »

Jeg får mange spørsmål om utdannelsen jeg holder på meg. Mange ganger føler jeg at jeg virkelig må forklare i detalj, sånn at folk skal skjønne opplegget. Derfor lager jeg like greit et innlegg på det her, sånn at jeg når ut til flest mulig 🙂 Og så kan dere stille spørsmål under dersom det er ting dere lurer på.

Nettstudie
På Bjørknes Høyskole tilbyr de bachelorgrad i ernæringsfysiologi stedelig (altså på skolen, som vanlig) eller på nettstudie. Jeg går nettstudiet, da jeg ikke hadde mulighet (eller ønsket) å flytte til Oslo.
Nettstudet er lagt opp på en veldig strukturert og lærervennlig måte. Vi har en læringsplattform som kalles qybele. Der legges det ut forelesningsvideoer, masse tekst som er samlet ut i fra pensumbøkene våre, rundt 100 oppgaver per modul, kurs vi må igjennom før vi får gå opp til eksamen, frivillige oppgaver knyttet til pensum, vi har forum hvor studenter kan stille spm, vi har noe som heter fagchat hvor vi stiller spm til faglærer, vi har vår egen kontaktlærer og vi har en chat.

Pensum
Jeg er kjempefornøyd med pensum. Andre synes nok jeg er rar, men jeg ble glad da jeg så hvor vanskelig det var. Før jeg startet opp var jeg litt redd for at det skulle bli for grunt, men vi har et hardt pensum. Biokjemi, patologi, anatomi & fysiologi, grunnleggende ernæring osv. Bøker jeg bruker er blant annet Mat & medisin (som også bruker på studiet klinisk ernæring på UIO), menneskets fysiologi, grunnleggende ernæring, pluss en hel masse jeg ikke husker navnet på. I biokjemien har vi en del engelske bøker, men det går overraskende greit.
I tillegg har vi en del artikler, og de blir lagt ut på plattformen vår; qybele.

Eksamen
Jeg tar eksamen over nett. Den er lagt opp sånn at vi har en multiple choice del med tidsbegrensede oppgaver. Disse er sykt vanskelig.. Spesielt for meg som er litt for dårlig til å ta meg tid til å lese oppgavene. Vet jeg ofte bommer på grunn av at jeg er alt for rask å lese.. Så tolker jeg oppgaven feil. Disse sparer jeg alltid til slutt på eksamen 😛
Så har vi en del uten tidsbegrensing. Disse oppgavene er åpne, og man får brukt alle hjelpemiddel vi har. Nett, bøker og egne notater. Det er ikke lov å bruke andre mennesker på noen som helst måte. Dersom dere tror det er lett å jukse, så tror jeg faktisk ikke det. For oppgavene er såpass åpne at du faktisk ikke kan google det du lurer på, og så finne svaret. Man må kunne fagstoffet, for så å bruke det «praktisk» i teorien. Dessuten tror jeg ikke du får særlig god karakter dersom du skriver av det lærerboka sier. Det er rimelig lett å se om man bruker egne ord.
Vi skal også ha en eksamen som er muntlig. Den kan vi ta over skype, eller vi kan ta den på skolen. Jeg tipper det blir skoleeksamen på meg. Skype har jeg totalt angst for.. Sitte å snakke til en pcskjerm når man har eksamen? Nei takk.

Praksis
Som dere sikker skjønner blir det ikke så mye praksis når man går nettstudie. Men nå har det blitt en obligatorisk del hvor vi skal ha pasientpraksis i 4 dager. Det gleder jeg meg til! 🙂 Jeg ble skikkelig fornøyd da jeg fikk beskjed om dette! Vi trenger jo alle den praksisen vi kan få. Ellers har vi jo en del innleveringsoppgaver. Nå jobber jeg med et blodsukkerkurs som skal være en slags forskningsrapport.
Ellers har jeg selv oppsøkt steder hvor jeg kan få praksis. Derfor endte jeg opp med dette fiskesprellkurset jeg var på nå i uka. Man må være litt pågående, så ordner det seg alltid. Hehe.

Er studiet vanskelig?
Ja. Jeg har enda ikke gått et studie jeg synes er superlett. Selv om jeg kan mye av det vi lærer, så lærer man det på et helt annet nivå enn det jeg kunne fra før. Dessuten kan man være god på en del av faget, men være totalt udugelig på en annen.
Husker bare da jeg gikk pt-studiet og skulle ha treningslære. Pensum var greit, ikke superlett, men ok. Eksamen derimot var veldig bra for meg, for jeg fikk A. Det vil ikke si at jeg acer hele faget, bare eksamen 🙂 Derfor har eksamesspørsmålene litt å si for om man synes studiet er vanskelig eller lett. Jeg har hatt eksamener på ernæring som har vært helt ok, mens noen har vært supervanskelig. Vi hadde en om forskning, og den var utrolig hard for meg. Andre syntes sikkert den var veldig bra.

Hjelp og oppfølging
Kjempebra! Som jeg nevnte har vi kontaktlærer som man kan bruke til alle faglige spørsmål. Ellers har vi fagchatten er som er kjempekjekk. Jeg synes på mange måter det er lettere å spørre lærerne om hjelp på et nettstudie enn et vanlig. Du sender en mail til læreren, og slipper å spørre forran hele klassen. Man føler liksom ikke at noen spm er dumme.

Pris
Da jeg betalte kostet 3 år 150.000 kr. Da betalte jeg hele beløpet samlet. Blir dyrere om man deler det opp. Nå vet jeg ikke hvilke betalingsavtaler de har, men det kan sjekkes på hjemmesiden deres.

Jobbmuligheter
Du blir ikke klinisk ernæringsfysiolog. De arbeider med syke mennesker, det gjør ikke vi som har bachelorgrad. For å bli klinisk må man ta ernæring på UIO. Men sånn som samfunnet utvikler seg i dag, er det helt klart behov for folk med ernæringskompetanse. Forebyggende helsearbeid er også en viktig del av folkehelsa, og jeg er overbevist om at vi kommer til å se flere stillinger til oss med bachelorgrad i ernæring. Blant annet skal jo alle kommuner opprette frisklivssentraler. Her i Bodø er det ei med bachelor i ernæring som arbeider i frisklivssentralen.
Eller vet jeg folk rundt i landet som er tilknyttet legesenter. Man kan fin arbeide med pasienter som trenger livsstilsomlegging. Det som er viktig å huske på er at legen er den som behandler pasienten!
Mange starter også for seg selv. Da må man ha litt is i magen, å tørre å satse, og ikke minst vise at man er god! 🙂

Videre studier
Man er kvalifisert til å søke mastergrad på andre høgskoler og universitet, utenom UIO. Bjørknes har avtale med en skole i Australia hvor man kan gå videre å bli klinisk. Man må likevel har realfag, så de som mangler dette må ta de før de kan søke.
Det finnes mange spennende mastergrader man kan ta med bacherlor i ernæring. Fedme på NTNU, folkehelsevitenskap på UIA, rehabilitering på UIN, samfunnsernæring på høgskolen i Akershus osv.

Anbefaler jeg dette til andre?
Er du overbevist om at du skal arbeide med ernæring? Da er dette et supert studie. Du må være innstilt på mye arbeid med pensum, for det er snakk om repetisjon og pugging! Skal du gå nettstudie må du i alle fall være innstilt på mye arbeid med skolen. Du må være strukturert og vite at du har evnen til å være selvstendig og ikke gi opp dersom du møter motgang.

Read Full Post »

Magetrening er populært da. Alle vil ha flat mage, og alle trener den. På nett og i blader ser vi stadig vekk måter man skal få flat mage på. Gjerne i løpet av 2 uker. Mage er en av mine favoritter å trene. Jeg får raskt resultater, både med tanke på muskelmasse og styrke, i tillegg til at mage- og korsryggmuskler er veldig viktig for meg i styrkeløfttreninga. Meeen, det er jo også veldig mye litteratur med varierende kvalitet. Som med alt annet er det vanskelig å vite hva man skal ta for god fisk og hva man helst bør kaste på havet. Her er i alle fall min liste med myter og sannheter om magetrening.

1. Du må trene mage max 2 ganger i uken.
Tull! Magen er ikke noe mer ømfintlig enn andre muskler på kroppen din. Du kan fint trene mage flere ganger i uken, dersom du legger opp til et fornuftig program (husk variasjon!) og at du benytter deg av et veldig fint prinsipp: progresjon. Det er ingen vits i å starte med magetrening 7 dager i uka dersom du er nybegynner innen trening. Da kan 2-3 ganger være nok. Men for de som har trent lenge og trenger å utfordre kroppen sin er det ingenting i veien for å trene mage opp til 5-7 dager i uken. Selv trener jeg mage fra mandag til fredag, men dette varier med tanke på hvor i treningssyklusen jeg er. Nå er jeg på mengdetrening, og da er det helt ok med så mye magetrening. I en oppkjøringsperiode har jeg magetrening ca annen hver dag. Det man må huske på når man trener så mye mage er å få inn like mye trening på motsatt side – dvs korsrygg.  Man må forsøke å oppnå en viss balanse på magemuskler vs ryggmuskler. Og så må man kalle en spade for en spade. Er du nybegynner er det ingen vits at du kjører på som en toppidrettsutøver, men har du et godt treningsgrunnlag er det ikke noe i veien for at du øker mengde med magetrening.

2. Situps gir deg flat mage!
Denne er det vel veldig få som tror på enda? De fleste har fått med seg at for å få flat mage må man få bort underhudsfettet. For å få sixpack må man ha magemuskler, og da må man jo trene mage også, men matinntak er nøkkelen her. Særlig de skrå magemusklene er litt spesielle her. Dersom man har en del fett på magen, samt ganske store sidemagemuskler, kan det se ut som om man har bilringer. Been there done that! 😉 Men for min del bryr jeg meg ikke så hardt om det. For meg er det viktig å ha en sterk kjernemuskulatur, og det betyr også de skrå magemusklene. Og riktig nok fokuserer jeg ikke på å få sixpack atm. Når jeg er ferdig med styrkeløft, kanskje..

3. Jo flere repetisjoner jo bedre.
For det første; det er dritkjedelig å kjøre 1000 repetisjoner! Hvem gidder det? Og for det andre; man bør ikke la antall repetisjoner gå foran tyngde. Enten du trener mage med situps på gulv eller du brukker abroll, magemaskin osv, så er trikset å gjøre det tyngre etter hvert som du blir sterkere. Når du trener knebøy så legger du jo på mere vekter når du blir sterkere, du øker sjeldent repetisjonene til 100 stk per sett. For å bli sterkere må man legge på mer vekter. Samme gjelder meg magetrening. Jeg kjører fra 8 til 30 reps per sett. Antall reps varierer med hvilken øvelse jeg kjører. På vanlig situps eller situpsmaskin kan jeg kjøre høye tall, på ab roll holder jeg meg fra 6 til 12.

4. Du trenger ikke å trene mage direkte dersom du trener øvelser som knebøy og markløft.
Ah! Det er så feil, og kommer ofte ut av munnen på late folk. Du får riktig nok trent mage ved å aktivere den under disse løftene. Når du løfter vil du jo nødvendigvis bruke mage og korsrygg for å bygge opp buktrykk, og dett er jo alfa omega for å løfte bra. Dersom man ikke bruker magen i knebøy kan man bare glemme å bli sterk. Når du bruker løftebelte hjelper du til med å bygge buktrykket. Dette klarer du også uten belte, dersom du trener deg til det. Derfor bør man ikke bruke løftebelte før man er på skikkelig tunge vekter.
Men knebøy og markløft i seg selv er ikke tilstrekkelig for å trene magemusklene skikkelig. Sett av tid på treninga til å trene mage og korsrygg skikkelig. Det skal ikke være kosetrening du gjør som en slags uttøyingssekvens. Ofte er magetreninga mi det hardeste jeg har på ei økt. Jeg kjører den alltid til sist, det går fint, men jeg slår ikke av «hardcoremoduset» før jeg er ferdig med absolutt siste reps!


5. Situps er den ulitmate øvelsen.
Det er ingenting i veien med situps dersom du gjør den riktig. Dessverre ser jeg stadig vekk folk som gjør den feil, på mange måter. Noen rykker og napper, når man egentlig skal ha en jevn bevegelse, andre går opp til der magen ikke lengre gjør jobben men hofteleddsbøyerne har tatt over. Etter min mening har vi ikke stort behov for å trene iliopsoasmusklene i en mageøvelse. Veldig få har behov for å trene disse da man gjerne er mye sterkere her enn på baksiden, dvs korsryggen. For sterke og stive hofteleddsbøyere kan fort føre til smerter i korsrygg.
Statiske øvelser har vist seg å være veldig effektive for magemuskler. Planken, sideplanken, sideplanken med hev, ab roll osv. Dette er øvelser jeg benytter meg av på hver økt – nøkkelen er å variere. I tillegg kjører jeg tunge crunches i maskin. Øvelser jeg holder meg unna er øvelser som er unaturlig for muskulaturen. Jeg vet at de fleste gym har en så rotasjonsmaskin hvor du siter med en pute på siden og roterer til andre siden. Denne er no good, spør du meg. For det første er dette en totalt unaturlig bevegelse for erector spinae, som i utgangspunktet er til for å hindre slike bevegelser, og for det andre kjører så og si alle denne øvelsen feil. Nøkking og rykking, som jeg snakket om på situps, det skjer her også det. Skal man kjøre rotasjonsøvelser kan man fint gjøre det liggende på gulvet med vektskive på magen, eller kjøre omvendt woodchop i kinesisveggen eller lignende. Kjør rotasjonsøvelsene så naturlig som mulig, og husk på å rotere så tidlig som mulig. Ikke rotere når du allerede har gjort halve bevegelsen.

Fokuser på en sterk kjernemuskulatur. Det gjør ting så mye enklere både på trening og i hverdagen. Dette oppnår du vet å IKKE skippe magetrening. Få det til å bli en fast rutine, på lik linje som at du trener benkpress og biceps (for det gjør du nok helt sikkert, eller? 😉 Bruk varierende øvelser og sørg for at du trener det du faktisk har tenkt til å trene. Velg flest mulige statiske øvelser, og husk å få med øvelser som aktiverer bekkenet. Viktig.

Read Full Post »

Hva gjør du for å komme i julesteming? Eller er du en av de som bare kommer i julemodus uten å må gjøre noe for det?
Jeg har mine små tradisjoner som jeg må holde på år etter år. I stor grad omhandler det lukter/dufter. Det sitter mye følelser knyttet opp mot enkelte lukter. For meg betyr lukten av kanel alltid et snev av julesteming, selv midt på sommeren. Nå som det ikke er lenge til jul bruker jeg litt ekstra kanel, for å forsterke steminga 🙂 Kongerøkelse er også typisk julelukt, men det kan jeg ikke bruke på grunn av overømfintlige ørkenrotter. Tror kanskje ikke hunden liker lukta så godt heller.
Og julemusikk må alltid til før jeg kommer i julestemning. Musikken sammen med nysnø og kakao! Perfekt 🙂 Levende lys må man også ha.

For veldig mange handler førjulstida om stressing hit og dit for å kjøpe julegaver, kjøpe julepynt, vaske rydde, you name it! Det orker ikke jeg. Julegavene er i boks for lenge siden. Det er kun innpakking igjen og det er jo kos. Noen rundvask av leiligheten har jeg sjeldent, men det er stas at det lukter  grønnsåpe før jul da, så litt vasking blir det.
Det er synd at man skal stresse rævva av seg før jul, og spesielt i år siden jula er så kort. Dessuten er det jo i stor grad tiden før som er den koseligste.

Har du lyst på litt ekstra julestemning? Da må du teste ut julegrøten min – havregrøt med det lille ekstra.

* 40-50 g havregryn
* 3-4 ss cottage cheese
* 2 dl melk, pluss litt vann
* Kanel, kardemomme, ingefær
* Anispulver eller lakrispulver
* Dæsj honning
* Sukrin
* 3-4 druer (evt rosiner)
* 4-5 hakkede mandler
* Meierismør (dersom du er en av de som har :P)

Kok havregrøten på vanlig måte. Jeg pleier å ha en del vann og en del melk. Etter koking blander jeg inn cottage cheese før jeg blander inn krydrene og honning. Topp med smørøye, kanel, druer, mandler og sukrin 🙂

Neste helg skal jeg på julestevne på Mo. Det anbefales også! Der blir det også gløgg og pepperkaker, og så klart løfting! Yej! Årets siste stevne. Det har vært et hardt treningår, med mange nedturer og noen oppturer. Og nå gleder jeg meg til å starte et nytt og bedre treningsår i 2012, med forhåpentligvis nok mat i kroppen til å sette noen nye perser!

Read Full Post »

Older Posts »

%d bloggers like this: