Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Jobb’ Category

Endelig ble bacheloroppgaven levert i dag! Det har vært et litt krevende skolesemester. Jeg har i tillegg til ernæringsstudiet også tatt videreutdanning i diabetesbehandling og omsorg. Jeg hadde siste eksamen der i går, og innlevering av bachelor i ernæring i dag. Alt dette med en 3 uker gammel baby 😉 Det gikk overraskende bra, men jeg vet jo at jeg ikke får toppkarakter verken på oppgaven eller eksamen.
Da er det i alle fall godt at jeg fikk A på de to siste ernæringseksmene! Holde snittet oppe.

Jeg skreiv om meierifett og kolesterol i bacheloren. Veldig spennende tema. Spesielt siden jeg er så glad i meieriprodukter, og det er jo så klart de fete som smaker best.
Vi brukte bare 10 vitenskapelige artikler, så jeg fikk egentlig ikke de svarene jeg ville ha ut i fra problemstillingen. I tillegg er det få studier innenfor dette temaet som går over lang tid og inkluderer mange deltakere. Det er i alle fall stort behov for å forske mer på dette. Kanskje jeg bare må få meg mastergrad og få forsket? 😛

Jeg hadde håpet på å være ferdigutdannet ernæringsfysiolog til sommeren, men pga babyen så fikk jeg ikke tatt pasientpraksisen i mars/april. Den skal jeg ta til høsten. I tillegg har jeg 1 eksamen igjen, som er muntilig. Den må jeg også vente med til høst/vinter. Det er jo uansett ikke noe hast å bli ferdig. Jeg har mammapermisjon til desember/januar, så får ikke startet i jobb før til neste år uansett. Jeg vet i alle fall at det skal bli godt å komme i mål med utdannelsen, sånn at jeg kan fortsette med mastergrad etter hvert og til slutt kanskje være ferdig å studere?
Jeg har faktisk søkt på master nå til høsten, men tror ikke jeg skal akseptere plassen om jeg får tilbudet.. Det er eegentlig ikke det studiet jeg vil ta. Det jeg skal ta har ikke staret opp enda, så det er vel bare å vente.

Advertisements

Read Full Post »

Vil bli best

I det nyeste Stalla står det en artikkel om karrierekvinner. Ganske fin artikkel egentlig, hvor de har intervjuet tre damer som kommer seg frem i verden, og oppnår det de vil.
Jeg har faktisk merket meg at ambisjoner er veldig «inn». «Inn» er nok feil ord å bruke, men i mangel på noe annet ord ble det det.
Man har ambisjoner innen trening, studier, jobb og familielivet.
Ambisjoner er fint! Alle bør ha ambisjoner om noe i livet sitt, og ingen andre en du selv skal bestemme hva de skal gå ut på.

I artikkelen stod det at mange damer ikke tør å si høyt at de vil bli best. I grunn skjønner jeg det ganske godt, for når du har sagt det høyt, sånn at alle hører det. Da har du plutselig ingen vei tilbake. Den største frykten for folk flest er nok at de ikke skal oppnå det målet de har satt seg, og når «alle» vet hva målet ditt er blir det enda verre. Dersom man ikke skulle oppnå det føler man seg totalt mislykket.

Men det er lov å feile på veien til målet. Man kan heller ikke forvente at ting blir lagt på gullfat. De aller fleste må arbeide for å oppnå det de ønsker å oppnå. Motbakkene gjør bare unnabakkene enda bedre 😉
Dessuten er ordet «best» et relativt begrep. Best trenger ikke å bety at du skal være best i verden, men best i dine øyne. Det er jo faktisk det som teller. Og om man ikke skulle nå det ultimate målet – å bli best – så har man garantert nådd lengre enn det man ville gjort dersom man ikke higet etter å nå høyere.

Jeg er ikke redd for å si at jeg skal bli best. Hva jeg mener med best er kanskje ikke det du mener med best. Men jeg jobber videre til jeg når målene mine, både når det kommer til trening, studier og jobb!
Tør å si at du vil bli best, men velg dine kamper. Tar man på seg for mye (aka «flinkpikesyndrom») går man i bakken før man vet ord av det.

Muhammed Ali sa:
To be a great champion you must belive you are the best.
If you’re not the best, pretend you are.

Read Full Post »

Nettstudier

Jeg får ofte spørsmål om hvordan det er å studere via internett. De fleste ser for seg at det er et halvgodt opplegg hvor man er helt alene om å lære.
Men sånn er det i alle fall ikke der jeg studerer.

For en månede siden startet jeg på medisin grunnfag hos Helsehøyskolen. Planen min videre var/er å studere ernæring, men akkurat nå er jeg ikke helt 100% sikker på at det er det jeg skal. Jeg må se hvor jeg står når jeg er ferdig med dette året.
Fra før av har jeg bachelorgrad i organisasjon og ledelse og årstudium i sosiolog. Mitt ønske er å kunne kombinere disse fagene og jeg ser for meg en fremtid i helse- og sosialsektoren. Kjedelig, tenker sikkert mange nå 🙂 Jeg tror ikke det blir kjedelig. Jeg tror det kommer til å bli interessant og utfordrende.

Helsehøyskolen bruker en plattform som heter qybele. Der legger de ut notater, forelesningsvideoer, det er forum der, mulighet å snakke med de andre studentene. Du får en kontaktlærer som du henvender deg til om det er noe du lurer på om fag, skolen, studielån osv.
Medisin grunnfag består av anatomi & fysiologi pluss patologi. Her er det veldig mye spennende pensum, men også masse pugging.
Jeg liker måten helsehøyskolen har delt opp fagene. Her har vi ikke anatomi og fysiologi først, for så å ta patologi til slutt. F. eks har vi først om hjertets anatomi, så går vi rett over til patologien som omhandler hjertet. Dette synes i alle fall jeg er fint, for da har man alle de medisinske terminologiene friskt i minnet.

Studiet er delt inn i 6 bolker. Vi har 1 eksamen per bolk, og underveis har vi oppgaver vi kan gjøre pluss en avsluttende oppgave for hver bolk. Utrolig praktisk og en flott måte å lære på.

For å være nettstudent må man være disiplinert. Man må sørge for at en leser nok, repeterer nok osv. Her har du ingen som minner deg på at «nå skal du allerede være halvveis i pensumlitteraturen». Men for folk flest vil jeg tro dette er rimelig greit. Finner man seg et system ganske tidlig vil ting gå automatisk.
For min del er dette helt perfekt. Jeg er en person som aldri har likt å gå på forelesninger. Jeg har alltid følt at jeg kaster bort tiden jeg heller kunne brukt på lesing og forståelse av pensum. Det er jo tross alt pensum man blir hørt i på eksamen (og så er det jo selvsagt lurt å kunne ting rundt faget om man skal få A). På forelesningene da jeg gikk på høgskolen var det alt for mye utenomprat. Derfor holdt jeg meg hjemme, leste pensum og løste oppgaver. Gull verdt, for jeg fikk gode karakterer 🙂
Seminar har jeg heller aldri vært noe for, men nå kan det være at andre skoler er flinkere på dette enn de er her.

Det jeg savner er praksis. For min del er det viktig å ha praksis for å lære det man leser om. Siden det ikke er noen praksisperiode i løpet av det 3 årige ernæringsstudiet på Helsehøyskolen har jeg allerede tatt kontakt med ernæringsfysiologer på sykehuset for å kunne få litt «input» fra dem. Jeg fikk komme på diabeteskurs, omvisning og fikk litt tips og råd.

En ting som er bra med å studere over nett er at det faktisk lar seg gjøre å ha 100% stilling ved siden av. Akkurat nå har jeg jo dessverre ikke jobb, men jeg jobbet på Sunkost da jeg startet med studiet og jeg fikk god tid til jobb, skole, trening og kjæreste 😉
Nå har jeg stor arbeidskapasitet og det kommer godt med i slike tider. Åsså handler det jo alltid om prioriteringer. Planen min er fortsatt å jobbe 100% (eller det jeg får) ved siden av, og jeg vet det ikke blir noe problem. Når man synes noe er så interessant som jeg synes dette er, går det helt fint. Jeg har allerede lest en del av de bøkene vi har på pensum, så det er på ingen måte nytt for meg 😉

Siden dette er en privatskole koster det jo en del å gå den. Men i mitt tilfelle var det ikke noe alternativ å flytte sørover for å gå lignende fag på vanlig høgskole.
Jeg er fornøyd med valget jeg har tatt, og nøler ikke med å anbefale dette studiet og nettstudie generelt, videre til andre disiplinerte mennesker 🙂

Read Full Post »

Jobbsøking

Jeg trenger ny jobb. Butikken jeg jobber i skal selges, så det vil si jeg må ha meg ny jobb.

I fjor ble jeg ferdig med min bachelorgrad i organisasjon og ledelse. Ellers har jeg årstudium i sosiologi, fitnessinstruktør og kostholdsveileder.
Bachelorgraden min er allsidig, selv om jeg egentlig er utdannet til å jobbe i offentlig sektor. Men mye av utdannelsen er også relevant for privat sektor. Blant annet har jeg fordypning i personalledelse og kompetanseutvikling.

Egentlig er det en veldig flott utanndelse, som skulle kunne gi meg jobb rimelig lett.
Men sånn er det dessverre ikke.

Jeg har søkt jobber både i offentlig og privat. Jeg har søkt på jobber hvor jeg i følge annonse er mer enn godt nok kvalifisert.
Hva gjør man da når det er søkere med 2-3 bachelorgrader og minst èn mastergrad? Selvsagt blir man forbigått.
Hva gjør man når de andre søkerene er rundt 35-50 år, med erfaring som jeg bare kan drømme om? Igjen blir man forbigått.

Jeg har søkt jobber jeg egentlig ikke trenger utdannelse for å jobbe med. Der er man så heldige å få beskjed om at man er overkvalifisert…. Jada, jeg ser den. Å jobbe i butikk når man har bachelorgrad er egentlig å være overkvalifisert.
Men hvor finner jeg jobbene jeg er kvalifisert for?

Mange jobber blir ikke utlyst. Mener jeg leste et sted at 6 av 10 jobber ikke blir utlyst. Skal man da søke rundt i forskjellige bedrifter for så å håpe man får napp? Det er jo selvsagt en mulighet.
Det er heller ikke til å legge skjul på at hvem som får jobbene henger nært sammen med hvem man kjenner. Nettverk er viktig, helt klart. Men hvordan skal man få et nettverk uten jobb innenfor det man ønsker å jobbe med?

Hva skjedde med å gi nyutdannede en mulighet? Jeg tror mange bedrifter går glipp av solid arbeidskraft når de velger å overse nyutdannede. For min del ønsker jeg en jobb hvor jeg kan bli værende. Hvem vil vel ikke ha en stabil tilværelse? Det ser dessuten ikke bra ut på CV’en om man har 1000 jobber før man er 30. Da virker man ubesluttsom. De fleste er vel opptatt av en god CV? Jeg vet jeg er det.

Sånn som ting ser ut nå, kan den hende det ender opp med at vi må flytte sørover for at jeg skal få en relevant jobb for min utdannelse. Jeg synes det er rar at Bodø ikke er interessert i å beholde unge folk som faktisk kan se for seg å etablere seg her i Nord. Det settes stadig vekk fokus på at det er mye fraflytting, men er det rart? Det er få eller ingen muligheter for unge og nyutdannede for å komme inn på arbeidsmarkede.

Går man for lenge uten jobb som er relevant for utdannelsen, så visner den totalt. Da kunne man like gjerne droppet å brukt 3 år på studier. Det var faktisk lettere å få jobb før jeg tok utdannelsen… Sånn skal det ikke være.

Men jeg gir ikke opp! Jeg står på til jeg får drømmejobben. Enten det er her i Bodø, lengre nord eller lengre sør!

Read Full Post »

%d bloggers like this: